Aslak Fitjeskalle
(Per Sivle)
Han var av ein velkjend
Nordmanna-Sort.
Han meinte som so,
at han var noko stort,
kravde som fyrste-Mann
Rom millom hine;
— for h e r var han Aslak,
Gutarne mine!
Og um inkje sjølv
han nettupp steig:
han tyktest seg veksa,
naar andre seig.
Men den som han helst
saag dotten attende
var Erling Skjalgson,
hans eigen Frende.
Ja, sat han kje der
som Ørn i sitt Reir,
vart kalla for "Rygja-
Kongen" dessmeir,
var endaa med Trygvasons
Syster gifta!
— Var sovore Rett
millom Frendar skifta!
Men Aslak han hadde
ei Øks som var kvass!
— aa, ho kunde eingong
koma tilpass!
— Ja, nettupp i Hogg-Drag
so kunde det vera,
han heller saag Erling
paa Fraastand en næra.
Men endaa — endaa
det kunde vel gaa
at han paa Erling
Hogg kunde faa!
— og aller helst
um den Sole-Skjelmen
høvdest til Møte
utan Hjelmen.