Harald Grenske
(Per Sivle)
Han Harald Grenske
var storfelt og fjaag,
men ofta du med
som ein Viming han saag.
Han raadde eit lite
men fagert Lende
og hadde til Kona
eit drustelegt Kvende.
Men det, som han hadde,
han inkje fann nok.
Og daa i sitt Land
inkje hogre han rokk,
so strauk han til Sverik
og for der og gauka,
- der, meinte han, skulde
sitt Velde han auka.
Han mælte med Vanvyrd
um Kona og Heim
og heldt seg for god
og for grepa fyr deim.
Og verre og verre,
di lenger det skura,
han bala og fridde
og skrytte og tura.
Men Svenskarne stod
berre mylte og flein.
So brende dei upp han
til minder enn Bein.
Slik gjeng det han Harald,
avdi at han likar
aa fara til Sverik
som Narr og som Svikar.
Men lell han oss leivde
ein Arv som er stor.
For heima sat Kona,
og Kona vart Mor.
Og Guten ho aatte
vart Kulten vaar eigen.
For det er han Olav
fraa Stiklestad-Teigen.