Norges historie kunne sett annerledes ut, hadde det ikke vært for oberst Birger Eriksens handlekraft natten til 9. april 1940.

Mannen som senere ble kjent for sitatene;
"Visst fanden skal der skytes med skarpt!"
"Enten blir jeg stilt for krigsrett, eller så blir jeg krigshelt. Fyr!"

På plaketten ved hans grav i æreslunden på Vår Frelsers gravlund, står det skrevet:

"Oberst Birger Kristian Eriksen var kommandant på Oscarsborg festning 9. april 1940. Han hadde ikke forholdsordre fra overordnet myndighet da den tyske angrepsgruppen forsøkte å forsere festningen i tett tåke. Det var ikke tid til varselskudd. På eget ansvar beordret han derfor ild med skarp ammunisjon for å oppnå øyeblikkelig virkning.

Krysseren Blücher ble senket, og angrepsgruppen ankom Oslo et døgn forsinket. Våre myndigheter klarte dermed å forlate hovedstaden uten å falle i fiendens vold. Det reddet Norges politiske handlefrihet og la grunnlaget for den militære forsvarskamp.

Oscarborgs festnings venner har satt opp denne minnetavlen i stor respekt og takknemlighet."

Til minne om oberst Birger Eriksen - som selvstendig på vegne av Norge tente den første "varden" i Norge under 2. verdenskrig, med skuddene som senket krysseren Blücher – gjengis her diktet til Per Sivle "Varde";

Varde

(Per Sivle)

Det høyrdest ved Nott
   eit Dunder paa Dør.
Og Husbonden vaknar,
   spring fram og spør:
„Kva er det, som bilar?"
   „Jau, no maa de ut!
for Varden lyser
   paa Høgenut!"
Og kvar Mann visste
   i same Ande,
at no var det kome
   Ufred til Landet.

Og Mennerne Herklæde
   paa seg tok,
og Skjold og Øks
   dei lyfte fraa Krok,
dei hekta i Belte
   sitt goda Sverd,
treiv Spjot og Boge
   og skunda til Ferd.
For kom det dei,
   vilde Noreg herja,
so fanst det og dei,
   som vilde det verja.

Og alt som Varde
   fraa Varde vart tend,
dei sanka seg saman
   fraa Grend til Grend.
Og Fylkingen bygdest,
   og Veg han fann,
der fyre gjekk Hovding
   og Merkesmann.
Og Ufreds-Karen
   fekk jamnan smaka,
kva det hev paa seg,
   at Vardar vaka.

Og gjev det aldri
   maa verta sagt,
at Landet ligg
   utan Varde-Vakt.
Og logar kje Varden
   paa Tind og Nut,
han logar i Hjarta
   hjaa Noregs Gut.
Ja, brenn, du Varde,
   du signade, klaare,
bjartare, høgre
   fyr kvart eit Aaret!