Lerka
(Per Sivle)
Og vesle Lerka,
ho hev det so,
at finn ho ein Tuve-Topp
fri for Snjo,
so kved ho i
med sin gladaste Song,
- so trur ho på Vaar
med ein einaste gong.
- "Aa hei! Aa hi! Aa tiriliti! Aa tirili, tiriliti!"
Og vesle Lerka,
ho hev det slik,
at finn ho ein Solstraale,
so vert ho rik.
Daa stig ho i Høgdi
og traller i Lit
til Sumar paa Jord,
endaa Snjoen ligg kvit.
- "Aa hei! Aa hi! Aa tiriliti! Aa tirili, tiriliti!"
Og Lyngtuva, det
er Lerka sitt fat.
Der set ho seg ned,
og so fær ho seg mat.
Og naar ho er mett,
ho takker så glad
Vaarherre fyr Maten
med Kvitter og Kvad.
- "Aa hei! Aa hi! Aa tiriliti! Aa tirili, tiriliti!"
Gud signe deg!
du er Fuglen min, du!
Gud signe no deg
med di glade Tru!
Og møter eg Kulde
og Snjo på min Veg,
Gud gjev meg i Sol-Tru
aa kveda med deg:
- "Aa hei! Aa hi! Aa tiriliti! Aa tirili, tiriliti!"