6. april 1857 - 6. september 1904
Norsk dikter, journalist, redaktør og nasjonalskald.
Per Sivle var og er ein av våre mest folkekjære diktarar. Hans forfatterskap var folkelig, omstridt og hadde et tydelig politisk og nasjonalt innhold. Han levde store deler av livet i fattigdom og hadde dårlig helse. Dette er også temaer som går igjen i mye av det Sivle skrev. Han mistet moren sin som liten og forteller om henne i flere dikt.
Han skrev innen de fleste litterære sjangre, var redaktør for avisene Buskeruds Amtstidende og Kristianiaposten, og har etterlatt seg levende klassikere som "Den fyrste songen" og "Berre ein hund".
Mens han var avisredaktør var den viktigste politiske saken unionsstriden med Sverige og kampen for norsk selvstendighet. Dette ble også en drivkraft for diktningen hans. Sivle skildrer alt fra sin egen barndom i «Soger» til arbeideres kamp for bedre kår i «Streik». I tillegg blir han regnet som vår fremste «heimstaddikter» gjennom sine realistiske skildringer av bygdenorge og sitt eget lokalmiljø.
Per Sivle fikk aldri oppleve den norske selvstendigheten han kjempet så sterkt for.