Einar Skaatan (født 17. januar 1907 i Hedrum, død 1990) var en norsk dikter. I 1935 skrev læreren Skaatan versene 2-3 til den kristne sangen «Jeg råde vil alle» til en folketone fra Romsdal. Første vers er vanligvis tilskrevet lærer Mads Ingebrigtsen Rø (1827–1858), men dette kan ikke stemme siden strofen finnes i et skillingstrykk fra Lillehammer 1839.[1] 1847. Skaatan har blant annet skrevet følgende dikt/vers/viser: Haverskul i løkkjæ (1970–1971), Di veit ikkje a no, sa besta (1972–1973), En vise fra Hedrum (1980–1981) og Til gitaren (1982–1983).
I boken om Einar Skaatan
Dette minnediktet skrev Einar Skaatan som et 50-årsminne om skalden og forfatteren Per Sivles gravferd i 1904. At Einar Skaatan valgte å skrive Sivle kan også forståes som at Einar Skaatan hadde
sans for alle de som på samme måte som Sivle måtte streve i livet. Streve med heise og med mindreverdighet og arbeide hardt for å leve ut dikterkallet. Diktet kan også leses sorn en takk fra de mange generasjonene rundt i landet som gjennom fortellinger som «Berre ein hund» o
Nils» fikk med seg holdninger for livet og som oppdaget døra
til litteraturens verd
en.
Diktet er gjengitt etter avtale med rettighetshaver Tore Seierstad.
Minnedikt om Per Sivle
av Einar Skaatan
Du fikk ditt navn i Norge skrevet
langt større enn du visste om,
men kanskje ikke mens du levet
så mange frem med takken kom
for dine skjønne skaldekvad
som gjør hver nordmann stolt og glad.
Du var vår gjest i stuekroken
der hjemme titt en vinterdag,
når vi fant frem i leseboken
om Folesson og Svolder-slag
Ja, "Fante-NiIs" og "Berre ein hund"
gav oss så mang en hyggestund.
Av armod var din livsferd preget,
sår blev så titt din kunstnergang.
Du søkte ikke til ditt eget,
men delte av din diktertrang
til alle landsmenn, fjernt og nær,
som lå ditt ømme hjerte nær.
Din kunstnersal var låg og ringe,
kun gløtt av sol fikk komme inn,
Men herfra så du lerka svinge,
som vel var sommerfuglen din.
Den sang du skrev til lerkas pris
har elskere i tusenvis.
Du nådde ei så høy en alder,
din sangerferd så brått blev endt.
Men høyreist mellom Norges skalder
ditt verk skal stå som stjerner tendt.
Og som en ærlig uredd mann
du I e v e skal i dette land.
Nu 50 år har gått av tiden,
men du er kommet mere nær.
Det som er sådd, skal høstes siden,
den regel gjelder også her.
I dikterkunst med enkle ord
da var du, Per, så stor.