På kontaktskjemaet her på heimesida får vi frå tid til anna førespurnader om ulike emne:
Nokre gonger spørsmål om diktinga til Per Sivle.
Andre gonger om Sivle-aktivitetar som vi kan marknadsføra gjennom kanalane våre.
Innimellom får vi førespurnader om det som kan vera “ukjende” Sivle-dikt, skrivne av Per Sivle i minnebøker og aviser.
Vi tek med glede imot alle spørsmål, innspel og bidrag som kan vera med og oppfylla føremålet til laget – å styrkja interessa for og auka kjennskapen til Per Sivle og forfattarskapen hans!
For vel ein månad sidan fekk vi denne hyggelege førespurnaden frå Jørgen M. D. Sollie:
Til Sivle-laget,
Noen venner av meg hadde en uformell utflukt til Per Sivle-statuen i Drammen i går, 18.04.2026. I den anledning var jeg bedt om å skrive et dikt, som ble fremført av meg der. Jeg videresender det til dere, i hyllest til Per Sivle sitt liv og virke.
Alt godt,
Jørgen Mathias Danielsen Sollie
19.04.2026
Kirkenes
Nedanfor vert, med løyve frå Jørgen M. D. Sollie, skildringa hans av diktaren Per Sivle og hyllingsdiktet han framførte til Per Sivle denne dagen, attgjevne.
Av Jørgen M. D. Sollie
Per Sivle var en mann med mange sider. Målmann fra Aurland, men flyttet østover og ble tatt opp som drammenser. Sosialist og arbeiderforkjemper på sin hals, men glødende patriot. Respektert, men forsømt av hans og vår samtid.
Per Sivle var en av 1800-tallets kraftdiktere; diktene er fargerike, taktile og levende. Det er ikke mye medlidenhet og sorg å finne i verkene hans, men pågangsmot, endringsvilje og rettsindig raseri. Selv hans avslutningsdikt "Eit ord", som ble utgitt før han døde til selvmord i 1904, var et varmblodig svar på en sviende avvisning fra Stortinget.
Dette er et pågangsmot og en tiltro til sitt nasjonale prosjekt som vi trenger i dag; å møte verden med rak rygg og tale imot urettferdighet og utnyttelse, uten å forfalle til innadvendt sentimentalitet.
Per Sivle var dog ingen uvasket realist; han lot seg forføre av nasjonal mystikk, hvor historiske hendelser blir til noe høyere enn oss. Dette er en strømning i vårt åndsliv som har svunnet, men Per Sivle gir oss en inngang til et nytt perspektiv på vår historie og vårt eget sinnelag. Dette gjør at Sivle sitt arbeid når helt andre høyder enn mange av hans samtidige.
Vi anså det som naturlig å lage en hyllest til skalden Per Sivle. Hyllestediktningen, en svinnende tradisjon, handler ikke bare om å skryte av personen, men å gi ære til prosjektet dikteren representerer. Vi anser Per Sivles ånd til å være med oss, og at han er en fanebærer for den norske diktningen, og kan inspirere flere til å plukke opp pennen. Og måtte behandlingen Per Sivle fikk på slutten av sitt liv minne oss på verdien av slike skikkelser i sin egen tid, og gjøre at vi kan verdsette de vi har rundt oss hver dag.
Vi avholdt derfor 18. april dette diktet:
Hyllest til Per Sivle
18. April, 2026
Av Jørgen M. D. Sollie
Hør vår hyllest, vår skald fra Norrigs fjelde
Hirdmannen i pennens velde
Den store taler til frihets makt
Som verget de arme på din vakt
Du kvad om folk og fedreland,
Om ære, slit og industriens stand
De århundrer ga gode røtter
i jorda for ekte samfunnsstøtter
Men hva er et land, om kun sand og sten?
Du viste oss, at folket gjør det vill og ven;
For du sang:
«Vi vil os et Land, som er frelst og fritt,
Vi vil os et Land, som er mitt og ditt»
Du ble en bror av Drammen stad
Og dine ord drønnet som elvas kvad
For i ditt indre dundrer tusener hjerter
Til arbeidsfolk der armod sjelen sverter
Du talte høyt for den gode mann
Som sikret familien mat og vann
Når flosshattsherren skulle aksjer øke
Visste du hva sannhet skulle søke
For folkets ånd lå i det blotte strevet
Som ingen ussel rentesøker skulle kreve
Ved dette ble folket forent i ett;
At man hører til som frukt av arbeids rett
Du hevet stemmen over tidens tann
Og hevdet Olavs røtter gjennom tidens råtebrann
Og slik du sang,
Om Foleson sin banegang
Og en «Dukke-Olav» som reiste seg i rang!
Og stiger frem, som Heilage Olav, vår konge tro
For evig skal Kongens ånd i sjelen gro!
La oss hylle skaldens ord,
I hyllest til fedrelandet her i nord
Gjev Handi di, Bror min,
— me lovar og kved:
Skal Noreg gaa under,
so vil me gaa med!
For her står du, støpt i jern,
slik din vilje til folkets vern!
Du Per, du var vår beste,
Og vi kan kun din arv få feste,
Men vit at vi står her selv i dag,
Og hyller deg i sjelens slag.
Tusen takk for ditt bidrag, Jørgen!
